Foto: Photos.com

Tilbudet til deg

En fattig bonde som bodde i et avsidesliggende dalstrøk, fikk en dag et uvanlig brev fra sin bror i Honolulu. Broren innbød den fattige bonden til å bli hos ham resten av livet.

Brevet inneholdt en fristende beskrivelse av det deilige klimaet, de skjønne blomstene og all den deilige frukten som vokste der. Disse to brødrene hadde alltid vært gode venner, og nå ville han som var velstående, dele rikdommen med ham som var fattig. 

Han som var i Honolulu, hadde til og med bygd et eget hus for broren og plantet en hage omkring. Alt sto ferdig hvis bare broren ville komme. Han skulle ikke behøve å bekymre seg for noen ting, for alt var lagt til rette for ham så lenge han levde.

Den fattige broren pakket selvfølgelig kofferten og dro over havet til det solrike Honolulu, til det nye hjemmet som sto klart til å ta imot ham; til en ny fremtid under bedre forhold enn han noensinne hadde opplevd.

Han var utrolig heldig, sier du. Og kanskje føyer du til: Jeg skulle ønske jeg fikk slike løfter. Jeg skulle ønske jeg hadde en rik bror som ville gi meg et slikt tilbud! Når det kommer til stykket har du faktisk bedre løfter en dette. 

Bibelen, Guds brev til deg, inneholder løfter og en innbydelse som er verd mye mer. Her snakker Jesus direkte til deg. Hør hva han sier: «La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er» (Johannes 14:1-3). 

Dette er en innbydelse fra Jesus, din beste venn. Han er faktisk mye mer enn en venn. Bibelen kaller ham vår eldre bror. Han er rik. Han eier alt, for han har skapt alt. Og la du merke til løftene han ga i teksten? La du merke til innbydelsen? La meg minne om det han sa: «For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.»

Disse ordene er så klare at et barn kan forstå dem. Jesus sier jo ganske enkelt at han er borte for å gjøre ferdig et sted til oss. Når det er gjort, kommer han tilbake for å hente oss, så vi kan være der hvor han er. 

Helt fra vi var barn, har vi bedt bønnen: Fader vår, du som er i himmelen! Kanskje har vi da mange ganger grublet på spørsmålet: Hvor er himmelen? Hvor er det stedet der Gud bor? Hvor kommer Jesus fra når han kommer for å hente oss til himmelen? La oss prøve om vi kan finne svar på disse spørsmålene i Guds ord.

Paradis

Bibelen sier: «Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel» (2 Korinterbrev 12:2). 

Her skriver Paulus at han kjenner et menneske som fjorten år tidligere ble rykket inn i den tredje himmel. Sannsynligvis snakker Paulus her om sin egen erfaring. Han hadde et syn der han fikk se overnaturlige ting. Han sier videre i de neste versene: «Jeg kjenner dette menneske – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale» (2 Korinterbrev 12:3-4). 

Den tredje himmel er altså Paradis; det stedet der Gud er. Det stedet som Jesus kommer fra når han skal hente oss til seg. Når Paradis kalles den tredje himmel, må det altså være to andre. La oss prøve å finne ut hvor de er: «Og jeg så en engel som sto i solen, og han ropte med høy røst til alle fuglene som flyer under himmelen: Kom hit og samle dere til Guds store måltid» (Åpenbaringen 19:17). 

Her leser vi om fuglene som flyer under det høyeste av himmelen. Fuglene flyr i luften som omgir jorden. Det vi kaller luften eller atmosfæren, synes altså å være den første himmel. Det er for så vidt ganske naturlig og enkelt at Bibelen kaller luftlaget med sine skyer for den første himmel. 

Når så David en skyfri natt ser opp mot stjernenes tindrende myriader, utbryter han: «Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk» (Salmene 19:2). I de neste versene omtaler han solen og stjernene som går i sine faste baner. Dette er altså den annen himmel som Bibelens forfattere omtaler. 

Men Bibelen taler om den tredje himmel. Utenfor atmosfæren, et eller annet sted i det store verdensromet, der er Guds bolig. 

Vi vet ikke hvor i universet det er. Men når vi ser opp mot stjernebildene, kan vi med glede og lengsel se frem mot den dagen da Jesus skal hente oss til det stedet han bereder for oss.

Vi lengter mot noe bedre

Bevisst eller ubevisst lengter vi alle etter den fullkomne lykke. Vi har til tider kjent noe av den allerede her. I enkelte øyeblikk, når vi ser noe uvanlig vakkert i naturen, kan vi gripes av en glede som vi ikke kan beskrive.

Kanskje er det en stemningsfull solnedgang som får oss til å glemme hverdagens stress og bekymring. Vi bare gleder oss i øyeblikket over skjønnheten i det vi ser. 

Eller kanskje det er noen av de små detaljene i Guds skaperverk som får oss til å stanse opp og glemme tid og sted og det som ellers plager. Men verken disse eller andre gleder varer veldig lenge. Før eller senere rives vi brutalt tilbake til hverdagens harde virkelighet. 

Alle blir før eller siden syke. Det er typisk at de største bygningene i mange byer er sykehusene. Vi blir hele tiden minnet på at alle er underlagt både sykdom og død.

Men det skal ikke alltid være slik. I det hjemet som Jesus gjør i stand for oss og som han snart skal hente oss til, skal livets skygger være borte. Alt som formørker tilværelsen, skal for alltid være fjernet. 

Les dette vidunderlige løfte fra Bibelen: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort» (Åpenbaringen 21:4). 

I det hjemmet som Bibelen beskriver her, er det ingen sykeforsikringer, for det finnes ingen sykdom. Her er det ingen ulykkesforsikring, for det skjer ingen ulykker. Det er heller ingen folketrygd, for alle har evig ungdom. Det er ingen kirkegård, for døden er borte. Ingen skal gråte mer, for årsaken til tårer er fjernet. 

I begynnelsen ga Gud jorden til mennesket for at det skulle herske. Mennesket forsøkte, men kom til kort. Mennesket klarer det heller ikke i dag. Det er noe i oss eller med oss som gjør at vi ikke får det til.

Dessuten klarer ikke mennesket en gang å herske over seg selv på en slik måte at det er i harmoni med Guds vilje. Vi lever i en tid da freden mellom nasjonene er borte. Rettferdigheten sitter ikke i høysetet. Menneskenes hjem preges ikke av hellighet. Hjertet er fremdeles «bedragerisk og ondt», som Bibelen forteller oss. Undertrykkelse, grusomhet, selvopptatthet, kjærlighet til penger, lyst, hat, mord, osv. skjemmer verdens ansikt. Mennesket ser ut til å være maktesløst overfor disse ondene.

Forbannelsen hviler fremdeles over jorden og forgifter luften. Torner og tistler, minnene om den første synd, er der også i dag. Mennesket kan ikke utrydde dem. Sykdom plager mennesket til tross for de mange oppfinnelsene og de store fremskrittene som legevitenskapen har gjort. Sorg og smerte følger menneskene hvor de drar. Daglig innhenter døden mengder av jordens beboere. Mennesket kan ikke seire over døden. Fremdeles mottar graven dem som er elsket av de levende, og ødelegger all jordisk skjønnhet. 

Tusener av onder kunne nevnes. At de fortsatt eksisterer, sier alt om menneskets hjelpeløshet. Men grensen for det onde er satt. En dag vil Gud si: «Hit, men ikke lenger.» 

Ubeskrivelig virkelighet

Gud kan gjøre det som er umulig for mennesket. Og det som han kan og vil gjøre, overgår de lyseste av menneskets drømmer. Gjennom Kristus har han gjort det mulig for alle å bli innbyggere i et rike som er bedre og skjønnere enn den lyseste optimist har våget å drømme om. Menneskenes planlagte verdenssamfunn har vært gjenstand for verdens spott og ironi. Men det verdenssamfunn Gud har planlagt, er noe som kan sette sjelen i brann og få den som sørger til å juble.

Om hovedstaden på den nye jord leser vi: «Og intet urent skal komme inn i staden, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet» (Åpenbaringen 21:27). 

Ikke noe urent skal komme inn der. Det blir den eneste byen jeg noensinne har hørt om som ikke plages av alkoholproblemer. Det blir hverken tobakk eller sigaretter der. Det blir ingen skjenkesteder der, ingen løgn, ingen synd av noe slag. For ikke noe urent skal komme inn i den. 

Det blir ingen tyverier, ingen branner. Ingen arbeidsledige, ingen undertrykkelse. Ingen storm eller lynnedslag. Ingen fattigdom eller urettferdighet. Ingen kulde eller brennende hete. Ingen kirkegårder, ingen atskillelse fra våre kjære. Ingen fristelse eller synd eller noe ondt. 

Men det er sang og glede, hvile, herlighet, ro. Det er frihet og sikkerhet og muligheter for evig utdannelse hos universets største lærer. 

En drøm? – Nei, virkelighet!

Det som menneskene har drømt om i århundrer og sett frem til gjennom tidsaldrers ulykke og nød, skal bli virkelighet. Det som menneskene ikke har klart å virkeliggjøre, skal bli Guds verdensordning i en gyllen tidsalder uten ende. Han skal skape et velordnet samfunn med sunn økonomi og rettferdig fordeling av alle goder. 

Men så tenker vi kanskje med sorg på vår egen synd, vår ufullkommenhet. Vi er klar over at slik vi er, kan vi ikke komme inn i Guds rike. Og vi spør naturligvis: Hvordan skal jeg bli frelst? Svaret finner vi i noen få, herlige, enkle ord som Jesus selv uttalte en gang: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Johannes 3:16). 

Dette er en evig sannhet. Den gjelder også deg. Hvis du tror på ham, skal du ikke fortapes, men ha evig liv. Evig liv i Guds rike. Må Gud hjelpe deg til å la denne sannheten bli din personlige erfaring.