Foto: Photos.com

Dersom vi stiller spørsmålet «Hvem eier alle ting?» vil svaret fra Bibelen være Gud. I for eksempel Salme 89:12 leser vi at det er Gud som eier alt fordi det var han som skapte alt. Bibelen er ikke alene om å hevde dette. Mange andre står for det samme. Blant annet sier den kjente norske dikteren Arnulf Øverland det på følgende vis: «Hvordan kan du eie, når selve livet er et lån?» 

Forvalteransvaret

Med dette som utgangspunkt gir Gud mennesket en oppgave: «Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere. Og til alle jordens dyr og alle himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik.» 1 Mosebok 1:28-30. Mennesket er satt til å forvalte jorden og dens ressurser. Alt er skapt av Gud og skal brukes for Guds hensikter – til det beste for enkeltpersoner, familier, menighet og samfunnet. 

Lignelsen om talentene er et eksempel på hvordan Jesu ville at de troende skulle vente på hans annet komme på. Jesus sammenligner seg med en person som reiser utenlands. Han kaller sine tjenere til seg og gir dem i oppgave å forvalte sin herres eiendom. Jesus har gitt oss kapital som er forrentningen og utbredelsen av hans rike her på jorden, evangeliet: det glade budskapet om Jesus, hans liv, død og oppstandelse, hans engasjement for oss i dag og hans annet komme. Guds ord skal settes i arbeid. 

Å sette Guds ord i arbeid inkluderer også en livsstil som ivaretar forvaltningen av skaperverket, på både kort og lang sikt. De senere års fokus i mediene på drivhuseffekten er derfor også en kristen utfordring. Naturen gir oss mange muligheter, men også et stort ansvar. Naturgodene må brukes i pakt med naturens tåleevne. Disse må fordeles rettferdig fordi alle mennesker er like mye verdt. Det kristne menneskesynet forplikter oss til å verne om dette livsgrunnlaget. 

En kristen respons

Drivhuseffekten er stadig fremme i miljødebatten. Noe av det mest alvorlige ved drivhuseffekten er at store områder i nedbørfattige områder vil få stadig mindre nedbør. Dyre- og planteliv bærer foruroligende tegn. Ekstremvær er blitt et aktuelt uttrykk. Dette vil bidra til at det blir vanskeligere å brødfø mennesker som lever i slike områder. Livsgrunnlaget for mangfoldig millioner mennesker kan bli ødelagt. Sultkatastrofen som utvikler seg i Kongo og i deler av Østafrika er eksempler på dette. Ut fra budet om å elske Gud og sin neste som seg selv skal vi også unne mennesker i slike områder det vi unner oss selv. 

Hva er en kristen respons på dette? Er det nok å forkynne evangeliet? Misjon er viktigst, men det kristne svaret er mer. Det inkluderer i praksis å møte de fattige med mat og medisiner. Men det utfordrer oss også til å fjerne årsakene til problemene. Jesu engasjement og virke for eksempel i Galilea viser dette. Å hjelpe mennesker som opplever sult og sykdom sto sentralt i hans arbeid og engasjement. Jesus skapte håp om en bedre framtid. Bergprekenen er full av råd om hvordan det kan skapes et godt og rettferdig samfunn. I dag står vi i en lignende situasjon som Jesus gjorde den gangen. Verdens nød og framtid konfronterer oss med nye utfordringer – og hva gjør vi med oppgaven som forvaltere? Vi bør ikke være late som den sistnevnte tjeneren i lignelsen om talentene. 

Når jorden tilbyr begrensede ressurser, finner vi en del av svaret i oss selv. Vi unner oss selv mer enn det vi unner andre. I praksis betyr dette at vi må redusere forbruket av for eksempel energi, kjøtt og utslipp av klimagasser. 

Å tenke globalt og handle lokalt er et noe forslitt uttrykk i miljøvernterminologi, men det er likevel noe prinsipielt viktig ved det. Muligheten til handling ligger i hverdagen hos hver enkelt. Vi kan lett ha motforestillinger og utrykke vår skepsis til effekten av dette. Hva hjelper det å brette melkekartonger – er det ikke bare en dråpe i havet? Svaret vil være et ja, men i sum vil enkeltmenneskers og organisasjoners tiltak utgjøre en forskjell, ikke bare lokalt, men også regionalt og globalt. 

Praktiske tiltak

Praktiske tiltak som kan gjennomføres av for eksempel enkeltpersoner, skoler, menigheter og andre, er mange. Innen energibruk kan følgende gjøres: Gjennomføre enøk-vurderinger, benytte sparepærer, installere tidsur for nattsenkning av temperatur, tette vannlekkasjer, montere varmeovner med termostat, sørge for god ventilasjon. 

Vi kan gjennomføre kildesortering av avfall, returordningen for brukte lysrør, sparepærer og annet elektrisk utstyr, arrangere loppemarked, redusere papirforbruk, benytte miljømerket kontorrekvisita, miljøvennlig vaskemidler og svanemerket toalettpapir. 

Innen transport kan man oppfordres til å bruke miljøvennlig transportmidler; gå og sykle mer, begrense reisevirksomhet ved å arrangere telefonmøter og videokonferanser, benytte e-post, sende brev som B-post da disse sjeldent sendes luftveien. 

Økt vegetarisk kosthold er en viktig faktor. For å lage et kilo kjøtt går det med 10 ganger så mye ressurser som til å produsere et kilo grønnsaker. I praksis betyr mindre bruk av animalske produkter og mer bruk av frukt og grønnsaker at den totale matproduksjonen i verden kunne økes betydelig. Ingen trenger å sulte. 

I Matteus 25:31-46 forteller Jesus om dommen der sauene og geitene blir adskilt. Her beskrives ulike barmhjertighetsgjerninger som å gi mat og drikke, klær, besøke fengsler og hjelpe dem som er syke. Slike altruistiske gjerninger er viktige for de som nyter godt av dem, men teksten ser også disse i lys av vår egen frelse. For en kristen forvalter burde slike handlinger være naturlig. 

Realisere drømmer

Å ta den gudgitte forvalteroppgaven på alvor handler om å realisere drømmer. Vi ønsker å være synlige i lokalmiljøet og representere en positiv forskjell i menneskers liv. Vi drømmer om at nye mennesker skal nås med evangeliet og bli inkludert i fellesskapet. For at disse drømmene skal oppfylles må det vi sier og gjør, skape en respons som treffer de menneskene vi møter i hverdagen. Dette forutsetter at de menneskene vi ønsker å påvirke, opplever det vi sier som aktuelt og relevant og har betydning for dem. En bevissthet omkring vårt engasjement for mennesker og miljø representerer en slik mulighet.

Det finnes en sammenheng mellom alt som er. Vårt forvalterskap forplikter!