Foto: Photos.com

Om den utrolige

forandringen i sitt liv som fant sted for nesten to tusen år siden, skrev Paulus følgende: «For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg» (1 Korinterbrev 15:9-10). For Paulus var ikke Guds nåde bare en abstrakt idé eller en teologisk tanke som skulle læres og diskuteres. Ved Guds nåde hadde Paulus blitt forandret fra en villmann som forfulgte kristne, til en av de største apostler. Guds nåde gjorde Paulus til den personen han var. Den formet ham og var et virkelig og levende element i livet hans. Paulus både forkynte, arbeidet og la en grunnvoll for menigheten ved nåde. Se Efeserne 3:8; 1 Korinterbrev 15:10 og 1 Korinterbrev 3: 10.

Peter viser til at Guds nåde har mange ulike aspekter da han referer til den som «Guds mangfoldige nåde» (1 Peter 4:10). Vi mennesker liker å kunne definere Gud og hans egenskaper helt og fullt, men når vi prøver å gjøre det går vi glipp av skjønnheten i det større bildet, og ender ofte opp med å snyte oss selv for kraften som kommer ved at vi nærer dyp respekt for Guds usigelige storhet og kjærlighet. Nåde er et tema en må være forsiktig med å begrense. Som de mange aspekter ved frelsesplanen er nåde en mangesidet, kompleks sak som intet menneske kan forstå fullt ut. I denne artikkelen skal jeg fokusere på et spesifikt aspekt ved Guds nåde som vi har spesielt behov for i våre liv, og det er at nåde er kraft til å leve kristenlivet.  

For ikke lenge siden hadde min kone og jeg et bibelstudium om nåde, med en venn av oss. Idet vi kort studerte temaet fra Bibelen, og så på ulike aspekter ved dette fantastiske emnet, kunne jeg kjenne at Guds Hellige Ånd var tilstede i rommet og virket på våre hjerter. Jeg hadde enda mer grunn til å tro at han hadde vært der da vi traff henne igjen senere og hun fortalte oss at hun følte at hun hadde forandret seg etter forrige studie og nå klarte å forholde seg til andre mennesker og vanskelige situasjoner på en ny måte. Jeg må bare tro at Guds Ånd virket i hjertet hennes idet vi studerte om nåde, og at nåde ble en levende virkelighet i hjertet hennes, slik den en gang ble for Paulus. 

Nåde er virkelig, nåde er mektig og nåde kan forandre oss! Nåde, som alle andre aspekter ved Guds karakter, er et virkekraftig prinsipp som kan forandre hjertene våre hvis vi tillater det. Jeg hevder altså at nåde ikke bare er en teori eller teologisk læresetning og heller ikke noe som bare har med vår stand i himmelen å gjøre uten å berøre våre liv her på jorden. Nåde er et virksomt element som faktisk kan være synlig i menneskers liv!  

Dette burde ikke overraske oss så veldig når vi tenker over at nåde beskrives som en uatskillelig del av Jesu oppgave i denne verden. «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. … full av nåde og sannhet» (Joh. 1:14); «For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike» (2 Korinterbrev 8:9). Jesus, Ordet, var full av nåde, og hans nåde kom til syne da han i frivillig ydmykelse tok straffen for oss syndere. Nåden var virksom i Jesus, og hvis vi tar i mot Jesus ved tro, vil den samme nåden virke i livene våre også.  

«Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning» (2 Korinterbrev 9:8). Les det verset en gang til. Tenk over betydningen av det! Hva kan nåde gjøre i oss? Kan det virkelig være mulig for oss å alltid i alle ting ha alt vi trenger slik at vi kan ha overflod til all god gjerning? Er Guds frelsesplan virkelig så utrolig stor og mektig? Kan nåde altså gjøre så mye for oss og i oss? Livet mitt er ikke så formet av nåde som det burde være, og kanskje ikke ditt er det heller, men ved tro kan vi se at Gud kan, gjennom nåden, gjøre mirakler i livene våre, selv om vi ennå ikke har erfart disse miraklene til fulle.  

Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg er takknemlig for at Guds nåde er noe mye mer enn bare en billig bandasje som skal dekke over syndene våre mens vi fortsetter å synde akkurat som før. Jeg er så takknemlig for at vi tjener en Gud som kan gi oss nåde til å både overkomme synd og leve troens nye liv! Han kan hjelpe oss til å ikke bare slutte å såre oss selv og andre ved synd, men også å «ikle [oss] det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten» (Efeserne 4:24). Pris Herren! 

Ikke rart Paulus ofte både begynte og avsluttet brevene sine med hilsener som denne: «Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!» (1 Tessaloniker 5:28). Og ikke rart at vennen vår erfarer radikal forandring i livet ved Guds nåde. Vil ikke du også erfare en slik forandring? Skal vi ikke gjøre det til en vane å be Gud hver dag om å gi oss åpne hjerter som han kan fylle med sin ubegrensede nåde?  

Pauli appell til deg og meg er «at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde» (2 Korinterbrev 6:1), akkurat slik som han ikke tok i mot den forgjeves. Og Johannes ønsker at vi skal få del i noe av himmelens beste velsignelser idet han avslutter Bibelen med disse ordene: «Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle. Amen» (Åpenbaringen 22:21).